Korona-avfall på avveie

Pandemien har ført til store endringer i hverdagen og mange, nye problemstillinger. Desinfisering av hender og hyppigere håndvask er blitt en del av den nye hverdagen, og bruk av munnbind og engangshansker har økt betraktelig.
I media leser vi nå om et nytt miljøproblem; «Korona-avfall» på avveie, som havner i naturen og ender opp i havet. (Blant annet i sak fra NRK og i TV2). Selv om dette kanskje ikke foreløpig er et stort problem i Norge, kan man likevel fra tid til annen se munnbind og engangshansker ligge i grøftekanter og på parkeringsplasser.

Hvordan skal egentlig «Korona-avfall» sorteres på riktig måte? Hvor mye mer av dette avfallet ser vi nå i forhold til før? Spørsmålene er mange, og vi skal forsøke å svare på dem med hjelp fra våre samarbeidspartnere.

Norengros K.J. Brusdal er forhandler av smittevernsutstyr både til privat og offentlig sektor. Siden februar 2020, har vi sett en markant økning i salg av desinfeksjon, smittefrakker, hansker og munnbind. Vi har i løpet av utbruddet vært en viktig bidragsyter med å forsyne kritiske funksjoner som blant annet Bergen Kommune og Helse Vest. Produsentene har slitt med å være leveringsdyktige, og vi har kun klart å dekke en liten del av den enorme etterspørselen, selv om vi har jobbet hardt for å finne alternative løsninger.
Ettersom K.J. Brusdal er en miljøengasjert bedrift, ønsker vi å bidra til at disse produktene havner der de skal etter bruk og ikke ender opp som økt forsøpling i naturen. 

Hva legger vi i Korona-avfall?

Når vi snakker om Korona-avfall, tenker vi hovedsakelig på produkter til smittevern; munnbind og engangshansker samt emballasje fra desinfeksjonsmidler. I helsesektoren gjelder det i tillegg smittefrakker og beskyttelsesutstyr. Det er også å anta at vi har hatt en økning i forbruk av emballasje rundt matvarer – for å sikre hygiene og minske smittefare.

Hvordan skal egentlig Korona-avfall kildesorteres?

Noen lurer gjerne på om munnbind skal sorteres som papir, og hva med engangshansker?.. Skal de i plastavfallet?
Beathe Pletten, Kommunikasjonsrådgiver i BIR AS gir oss det enkle svaret på disse spørsmålene: 

Alt av munnbind, støvmasker og hansker skal i restavfall. Det er KUN plastemballasje som skal sorteres som plast. 

Munnbind produseres ofte av polypropylen, en plasttype som blant annet brukes i emballasje. Hansker kommer i flere, ulike typer materialer. Mange består av lateks som er et naturprodukt, men likevel er tilsatt flere andre stoffer som ikke brytes ned i naturen.
Sørg for å kaste slikt avfall i en beholder med lokk, slik at ikke vinden tar med seg søppel og sprer det rundt, supplerer Beathe.
Av smittevernhensyn er det viktig at både munnbind og hansker kastes umiddelbart i restavfallet etter bruk. Ikke bare fordi materialene er vanskelige å gjenvinne, men fordi destruering sammen med annet restavfall er det mest smittevernssikre å gjøre, med tanke på at avfall til resirkulering går igjennom flere prosesser med økt fare for menneskelig kontaktpunkt.
 

Overfylte bosspann – en kilde til problemet?

Elisabeth Skage, prosjektleder #plastsmart i Bergen Næringsråd arbeider med å finne løsninger for å unngå plast på avveie. 
Ting som ligger og flyter på en parkeringsplass kan bli tatt av vinden, en regnskur, eller havne i et avløp eller i en bekk. Og til slutt ender det meste i havet. Noen har kanskje skjødesløst kastet det fra seg. Men en klassiker er at man legger avfallet i et overfylt søppelspann, og i neste omgang blåser det avgårde. Jeg reflekterte litt over akkurat dette da jeg var i butikken selv i denne perioden. Normalt blir søppel ofte dyttet litt ned i posen. Jeg la merke til at søppelet nå bare fylte toppen av posen, og posebunnen var fremdeles ikke «løst opp». Jeg kjente selv at jeg ikke hadde lyst til å være den som dyttet avfallet ned, for da ville jeg komme i kontakt med alt det potensielt smittebærende som ligger der. 

Så oppsummert – problemstillingen er ikke ny: 

Vi forbruker og kaster på en måte som ikke bidrar til riktig behandling av avfallet, og så havner det i naturen. Og den eksplosive veksten i forbruk medfører en eksplosiv vekst i akkurat denne type avfall i naturen. 

Elisabeth påpeker også at vi ikke bare har sett en økning i bruk av hansker og munnbind, men også plastemballering på matvarer som rundstykker, frukt og tilsvarende. I sommerferien la hun merke til at det var mye større bruk av kuvertpakket pålegg på hotellene. Dette gjerne som en konsekvens av at man er mer opptatt av å bevare hygienen på maten nå enn før. Hygiene trumfer miljøhensyn nå etter at pandemien brøt ut.
Det har ikke lyktes å få tak i eksakte tall på denne økningen, men Beathe Pletten i BIR bekrefter at man har sett en økning av restavfall i privat husholdningsavfall. Dette skyldes naturlig nok den store økningen i bruk av hjemmekontor og at man i større grad lagde mat hjemme. 

Tor Mario Auran, Salgsleder i BIR Bedrift uttaler at de har opplevd en nedgang i avfall fra næringsmarkedet – som en konsekvens av at bedrifter og virksomheter måtte stenge ned eller redusere sine åpningstider. Han forteller også at smitteavfall fra næringssektoren har blitt sortert som risikoavfall i gule bokser, og de har grunnet smitterisiko ikke foretatt plukkanalyser da utbruddet var på sitt høyeste. De har derimot sett en økning i salg av disse gule boksene i perioden mars til mai, sammenlignet med samme periode i 2019.
Det er derfor ikke så lett å få tall som direkte viser økning i spesifikke typer avfall under Koronautbruddet. Det er også sannsynlig at dette problemet ikke er like stort i Bergen og Norge som andre steder i verden. Men man kan stille spørsmål til hvordan situasjonen blir når vi nå mot høst, vinter og ny influensasesong ser en oppblomstring i smitte. «Skulle dette bli et problem i offentlig rom, har vi pr i dag rammeavtalen med Bergen kommune og Vestlands Fylkeskommune. Vi har god dialog med begge disse, og det er naturlig at vi tar kontakt med de om vi får melding eller selv observerer at dette blir et problem i forbindelse med økt smitte» sier Tor Mario.

Hvordan kan vi unngå at avfall havner på avveie?
 

1. Håndvask og god håndhygiene er bedre enn hansker. Dette er et godt råd å lytte til, og ved å følge det, minsker vi også unødvendig bruk av engangshansker. Les mer om dette på FHI’s nettsider.
2. Bosspann må tømmes oftere og ikke bli stående overfylte. Gi beskjed dersom du ser spann som renner over. 
3. Vi som forbrukere må kaste avfallet vårt på en forsvarlig måte. Ta med hjem og kast det der dersom du ikke har mulighet til å kaste det andre steder.
4. Tomme beholdere for desinfeksjon av hender og overflate kan fylles på nytt og brukes igjen.

Medlem av Klimapartnere Vestland

Norengros K.J. Brusdal er medlem av Klimapartnere og har høyt fokus på å redusere klimaavtrykket vi etterlater oss. Klimapartnere Vestland er regionens viktigste samarbeid for utslippskutt og grønn forretningsutvikling. Her samarbeider over 50 virksomheter systematisk for nullutslipp innen 2030. Gjennom dette samarbeidet kan vi dele og utveksle informasjon, slik som her med BIR og #Plastsmart (Bergen Næringsråd). Ved å publisere artikler med tema rettet mot miljø og bærekraft, håper vi i Norengros å kunne bidra til bedre informasjon slik at vi sammen kan jobbe mot en litt grønnere hverdag.