PLA

PLA (polyaktisk syre) er en bioplast laget av melkesyre. Dette krever sukker eller stivelse, som hovedsakelig kommer fra sukkerrør eller mais fra Sør- eller Nord-Amerika. Dette sukkeret fermenteres til melkesyre før det polymeriseres til PLA. For å forbedre PLA-plastens egenskaper blir det ofte tilsatt tilsetningsstoffer, og blant disse kan det være noen fossilbaserte komponenter.

Det resulterende granulatet kan deretter brukes i den vanlige plastprosesseringen, f.eks. bearbeides til kopp ved hjelp av sprøytestøping. Slike kopper kan f.eks. produseres i Europa, men også i Asia. Hvis PLA-produkter brukes, er det viktig å være klar over den begrensede holdbarheten og oppbevaringsbetingelsene (tørt og under 40 grader).

Etter bruk kan PLA produktene kildesorteres, men det kreves en separat materialstrøm for PLA. Materialet har en struktur som vil forringe kvaliteten dersom den blandes i materialstrømmen til tradisjonell plast. I Norge mangler vi i dag teknologi og infrastruktur til å behandle PLA i sorteringsanleggene. Den best egnede sorteringen vil da være restavfall.

Det anbefales ikke å kompostere PLA, og det er til og med forbudt i noen land. Bioplast er uønsket i komposteringsanlegg fordi de ikke har noen verdiøkende egenskaper og anses som en forstyrrende substans i prosessen – ikke minst fordi den heller ikke kan skilles fra konvensjonell plast.

Bio-PE

Bio-PE, ofte kalt grønn PE, har de samme egenskapene som PE-plast (polyetylen), med den forskjell at bio-PE er biobasert, dvs at råmaterialet er sukkerrør eller maisstivelse. Produksjonen av sukkerrør og maisstivelse skjer hovedsakelig i Sør- og Nord-Amerika og er kun mulig i monokulturer. Derfor innebærer dette alltid en risiko for avskoging av regnskog samtidig som det krever stort forbruk av sprøytemidler. Etanol produseres fra råmaterialene (sukkerrør og mais), som i sin tur omdannes til bio-PE gjennom polymerisering.