Hvor og hvorfor oppstår trykksårene

95 prosent av alle trykksår utvikles ved såkalte klassiske trykksårpunkter, der benutstikk ligger nære huden. Det handler hovedsakelig om hæler, ankler, hofter, rumpe, sitteknuter og sakrum hvor det kan være stor belastning på en liten overflate. Trykket som trengs for at et sår skal oppstå, avhenger delvis av trykkets kraft og delvis av hvor lenge vevet blir utsatt for trykk. Trykkfølsomhet varierer også mellom vev og individer. 

I dag er det over 250 kartlagte faktorer, som alle anses å bidra til utbruddet av et trykksår. Her skilles det mellom eksterne årsaker og interne risikofaktorer. De primære ytre årsakene inkluderer trykk, strekking av huden og friksjon i kombinasjon med fuktighet, varme og tiden kroppen blir utsatt. Kroppen er i stand til å motstå høyt trykk i kort tid, men jo lengre tid som går, desto lavere blir toleransen for trykk.

Med interne risikofaktorer menes alt som kan gjøre en person mer utsatt for trykksår. Her er noen av de vanligste:

• Nedsatt følelse
• Redusert mobilitet
• Lavt blodtrykk
• Nedsatt ernæringsstatus (dårligere næringsinntak)
• Lave nivåer av albumin (et protein dannet i leveren)
• Inkontinens
• Feber
• Nedsatt allmenntilstand
• Nedsatt kognitiv evne
• Demens
• Pre-disponert for trykk sår

Et flertall av de ovennevnte punktene har en ting til felles: Jo eldre du blir, jo mer risiko løper du for å tilhøre målgruppen. Dette setter neste del av vår gjennomgang i et ekstra urovekkende perspektiv.

Liggeflaten kan være avgjørende

Liggeflaten på madrassen er nødvendig fra et hygieneperspektiv – ellers ville hver madrass bli til en engangsmadrass – men uansett hvilken liggeflate madrassen har, betyr det en forringelse når det gjelder skumkjernens trykkavlastende egenskaper. Hvor stor den forverringen vil være, kan imidlertid variere sterkt.

For eksempel reduseres risikoen for trykksår hvis liggeflaten ikke danner folder under pasienten. Også her er det nødvendig å prioritere når du velger madrass. Hvis du vil ha en madrass med ekstra høy brannbeskyttelse, eller et ekstra slitesterkt materiale, kan du forvente å gå på akkord med trykkavlastning.

Velg riktig madrass

Madrassene vi sover på hjemme brukes sjelden i mer enn 8 timer om dagen. En medisinsk madrass, derimot, brukes i opptil 24 timer i døgnet. Det betyr også at den eldes tre ganger så fort som andre madrasser, og at madrassens trykkavlastende egenskaper forringes med alderen.

Dette må tas i betraktning i helsevesenet når det gjelder spørsmålet om hvor ofte en madrasspark må fornyes. Når innkjøpene skal gjøres, blir innkjøpssjefene ofte tvunget til å navigere i kapasitetstall levert av produsentene selv og vitenskapelig irrelevante begreper som «brukervekt». «Brukervekt er et ganske udefinert konsept», forklarer Swereas seniorforsker Valter Dejke.

Det er uklart hva som egentlig menes; Hvis det som skal unngås er skade på pasient, seng eller madrass. Og selv om alle skulle være enige om hva som menes, er det ingen konsensus om en felles målemetode. Derfor er kjøperen prisgitt leverandørene.

Dette problemet gjennomsyrer tallene som en kjøper må vurdere. Selv om hver leverandør er hundre prosent ærlig, blir det umulig for innkjøperen å gjøre tilstrekkelige sammenligninger når forskjellige produsenter bruker forskjellige skalaer og målemetoder.

Det er viktig å bruke samme metode for at resultatene skal være sammenlignbare. Det var på denne bakgrunn at Swerea utviklet målemetodestandarden SS 876 00 13, som fra et tredjepartsperspektiv sammenligner hvert produkt basert på samme premisser. Å gå ut i fra dette er for tiden det smarteste valget når man skal gå til innkjøp av madrasser.

Ha de riktige rutinene

Når madrassen og pasienten er på plass, kan omsorgspersonen ta relativt enkle skritt for å påvirke det videre hendelsesforløpet.

• Utfør en daglig hudinspeksjon av trykkutsatte punkter.
• Unngå strekk- og skyvkrefter og friksjon ved for eksempel å bruke forflyttnings- og løftehjelpemidler.
• Beskytt huden mot fuktskader som blant annet kan forårsakes av pussede materialer.
• Sørg for å endre kroppens stilling med jevne mellomrom slik at trykkpunktene endres, helst gjennom en posisjoneringsregime.

Her bør det være en selvfølge at de ansvarlige i hver avdeling benytter seg av sine ansattes ofte omfattende kunnskap og erfaring med posisjonering. Deres kompetanse på dette området utgjør en verdifull ressurs som er klar til å tas i bruk uten opphold eller kostnadsøkninger.

Oppsummering

I Sverige anskaffes det avanserte trykkreguleringsmadrasser for ca. SEK 100 millioner per år. Samtidig anslås det at trykksår koster samfunnet rundt 2,8 milliarder kroner hvert år, nesten 30 ganger så mye penger.

Et trykksår kan oppstå når som helst, hvor som helst, men så snart omsorg kommer inn i bildet, hviler ansvaret for forebyggende tiltak hos omsorgspersonen. Derfor er det viktig å være utstyrt med riktig kunnskap, riktige rutiner og riktige madrasser helt fra starten av; allerede på legevakten.

Kilde: Madrassskolen Del 2, Järven Academy 2023 (Järven Health Care)