Grønt Punkt Norge varsler om økt vederlag
Klima- og Miljødirektoratet har foreslått endringer i avfallsforskriften, som trolig innføres allerede på nyåret. Den nye forskriften stiller blant annet tydeligere krav til at produsentene skal dekke nødvendige kostnader ved innsamling, transport og gjenvinning av emballasje.
For å imøtekomme den nye forskriften har styrene i Norsk Resy, Treretur, Norsk Returkartong og Sirkel glass besluttet å øke vederlaget fra 1. januar 2025. Norsk Metallgjenvinning og Plastretur beholder sine satser, men må trolig også øke i løpet av neste år for å dekke økte kostnader. Beslutningen om vederlagsendringer er tatt før forskriften er vedtatt, for å innfri kravet om tre måneders varslingsfrist.
Bakgrunnen for vederlagsendringen
EU og Norge har høye gjenvinningsmål for 2025 og 2030. Både europeiske og norske myndigheter har samtidig vært tydelige på at kostnadene forbundet med de økte kravene skal belastes «forurenser». For emballasje er forurenser definert som vareprodusent/importør, det vil si alle som har produsentansvar. Les mer her: Ny avfallsforskrift krever mer av produsentene
Hva går vederlaget til?
Vederlaget Grønt Punkt Norge sine medlemmer betaler, har siden midten av 90-tallet sørget for gode retursystemer for emballasje. Det innebærer økonomiske kompensasjoner til ulike ledd i kretsløpet. Innsamling og gjenvinning av emballasje er kostbart, og det er svært lite emballasje som har en positiv verdi før avfallet er samlet inn og viderebehandlet.
Hvorfor økes vederlaget nå?
Selv om den nye avfallsforskriften ikke er endelig vedtatt, vil den trolig innføres tidlig i 2025. Forskriften endres blant annet for å harmonisere norsk lovverk med de nye og økte kravene fra EU. Det betyr at produsentansvarsselskap i hele Europa allerede har eller i tiden framover vil sette opp prisen på vederlaget, for å dekke økte utgifter som kommer som en konsekvens av skjerpede krav.
For alle returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er rettferdig kostnadsdekning viktig, noe som også har blitt løftet i deres høringssvar. Det betyr at selv om avfallsforskriften skjerper kravene til produsentene, vil vi fortsatt stille krav til kvalitet, effektivisering og beste praksis hos våre innsamlere, for å sikre et riktig kostnadsnivå. Produsentene skal fortsatt ikke dekke kostnader for emballasje som kastes i restavfallet og forbrennes.
Forskjeller i økningen
Det er returselskapene Norsk Returkartong, Treretur og Norsk Resy som påvirkes mest av forskriftsendringen. I dag blir mye av fiberemballasjen samlet inn som blandet fiber og solgt videre, uten at eventuelle merkostnader til separat innsamling kompenseres av returselskapene.
Med den nye forskriften må produsentene imidlertid dekke nødvendige nettokostnader for innsamling, transport og videre behandling også når det samles inn blandet. For Norsk Resy og Norsk Returkartong betyr endringen at de må inngå avtaler om kostnadsdekning. I tillegg krever miljømyndighetene at alle returselskap skal ha finansielle reserver til minimum seks måneders drift. Dette må også bygges opp, som samsvarer med økte innsamlings-, transport og gjenvinningskostander.
Vil vederlaget øke mer?
I dag er vederlaget basert på hva det koster å sikre innsamling og gjenvinning av dagens mengder. Når vi i årene fremover må samle inn mer for å nå nye krav, og produsentene får ytterligere pålegg gjennom emballasjeforordningen (PPWR) må produsentene forberede seg på økte kostnader. Når avfallsforskriften endelig vedtas, må trolig flere returselskap også vurdere vederlagssatsene på nytt.