Hva er papir, kartong og papp?
Papir, kartong og papp
Etter at treet er kuttet, blir tømmerstokkene barket og mekanisk malt i papirfabrikken. Disse fibrene (1%) blandes med vann (99%) og blir deretter «kokt» med kjemikalier for å produsere cellulosemassen. Denne kokingen fjerner også ligninet som gjør at papiret gulner over tid.
Fra denne massen produseres det lange papirruller i papirmaskinen, og tilsetningsstoffer kan brukes for å forbedre egenskapene. Resirkulert papir kan også tilsettes massen hvis produktene ikke skal være i kontakt med næringsmidler. Avhengig av den tiltenkte bruken kan overflaten fortsatt behandles i løpet av prosessen, f.eks for å gjøre papiret glattere, mulig å skrive på eller vannavstøtende. For å produsere pappesker føres flere papirruller over hverandre og presses sammen uten bruk av lim.
Papirproduksjon er svært vannkrevende. Dette vannet sirkulerer imidlertid i maskinen og renses før det slippes tilbake i naturen eller tilbakeføres på nytt inn i produksjonen. Fra ferdig papir, kartong eller papp kan det f.eks. lages kopper eller papirposer.
Etter bruk bør papirprodukter kildesorteres som papir. Papir bør bare komposteres i svært små mengder, og i så fall bare når det er uten trykk. Kildesortering er alltid å foretrekke, siden dette er resirkulering av høyere kvalitet. For hver gang papir resirkuleres, blir lengden på fibrene kortere. Etter cirka syv sykluser kan papirfibrene ikke lenger resirkuleres fordi de har blitt for korte. Papiret kan da brukes til energigjenvinning gjennom forbrenning.
Fordeler | Ulemper | |
Opprinnelse og produksjon | Fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert) | Mulig bruk av kjemikalier (f.eks. blekemiddel) |
Vokser overalt (korte transportavstander) | Stort vann- og energiforbruk under produksjon | |
Intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler) | ||
Vann sirkuleres under produksjonen | ||
Avfallsdisponering | Egnet til resirkulering hvis ikke belagt eller skittent | Ikke resirkulerbart hvis forurenset av fett |
Fremmer en sirkulær økonomi | Belegg er forurensede under resirkuleringsprosessen | |
Skitten emballasje sorteres som restavfall og går deretter til energigjenvinning | ||
Egenskaper | Fettbestandig | Fuktbestandig bare med belegg |
Ingen helserisiko | ||
Velegnet for mikrobølgeovn | ||
Kan tilpasses med trykk | ||
Mykpapir
Mykpapir brukes nesten overalt i hverdagen, og derfor skal vil nå se litt nærmere på denne produktgruppen.
Eksempler på mykpapir er servietter, toalettpapir og tørkeruller. Papiret må ha ulike egenskaper for de ulike bruksområdene. Papir til tørkeruller må f.eks. kunne absorbere så mye vann som mulig uten å revne. Toalettpapir må på sin side oppløses så lett som mulig når det skylles ned, slik at det ikke tetter igjen rørene.
For å forbedre rivestyrken i kjøkkenruller og servietter tilsettes papiret et våtstyrkemiddel. De lange papirrullene som produseres i papirmaskinen, legges mot hverandre i det antall lag som ønskes, forbindes ved hjelp av gaufrering (pressing mellom valser) og perforeres før det rulles på kartongrøret og kuttes.
For produkter som ikke kommer i kontakt med næringsmidler, f.eks. toalettpapir, er det mulig å få innholdet av resirkulert papir opp i 100 prosent. Et grunnleggende prinsipp for å bevare ressurser, skåne miljøet og spare mest mulig energi, er å bruke ubleket papir lagd av resirkulert materiale.
Fra et miljøståsted bør man være kritisk til resirkulert papir med høy grad av hvithet, ettersom bleking krever mer energi og bruk av kjemikalier samtidig som det sliter mer på fibrene. I tillegg er det bare hvite resirkulerte papirtyper av høy kvalitet som kan brukes til produksjon av slikt sterkt hvitt, resirkulert mykpapir, og disse er bare tilgjengelige i små mengder.
Tidligere brukte man ofte klor til bleking, et stoff som er svært miljøskadelig. I dag utføres blekingen hovedsakelig med lavforurensede prosesser. Det skilles mellom ECF (elemental chlorine-free, bleket uten elementært klor) eller TCF (totally chlorine-free, bleket helt uten klor). ECF-prosessen benytter blekemiddel der noen av ingrediensene fortsatt inneholder klor. TCF-prosessen benytter oksygen eller hydrogenperoksid til blekingen – noe som er mer skånsomt, men som bare brukes i 5 prosent av tilfellene.
Begge prosessene krever mye vann og energi, og det er derfor best å bruke ubleket resirkulert papir. Det anbefales å bruke et produkt med en merking som også tar hensyn til energi- og vannforbruket samt bruken av kjemikalier, slik som Blue Angel eller Svanemerket.
Brukt og skittent serviett- og tørkepapir som er brukt i forbindelse med mat kan kastes i matavfallet. Ved annen bruk skal det kastes i restavfallet.
Fordeler | Ulemper | |
Opprinnelse og produksjon | Fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert) | Mulig bruk av kjemikalier (f.eks. blekemiddel) |
Vokser også i Europa | Stort vann- og energiforbruk under produksjon | |
Intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler | ||
Vann sirkuleres under produksjonen | ||
Avfallsdisponering | Resirkulerbart hvis ikke skittent | Våtstyrkemiddel i f.eks. tørkeruller kompliserer eller forhindrer resirkulering |
Resirkulert materiale: lavere energiforbruk | Ikke resirkulerbart hvis forurenset av fett | |
Resirkulert materiale: kortere transportruter | Resirkulert: lavere hvithetsgrad | |
Resirkulert materiale: bare en liten prosentandel nytt råmateriale må tilføyes | ||
Kan energigjenvinnes uten å forurense |