Engangsprodukters opprinnelse, produksjon og avfallshåndtering

Aluminium utvinnes fra malmen bauksitt og krever komplekse og energikrevende kjemiske prosesser. Bruk av resirkulert aluminium i nye produkter krever inntil 95 prosent mindre energi enn utvinning av ny aluminium. 

Aluminium kan for eksempel brukes til å lage skåler, former og folie og har egenskaper som gjør det enkelt å varme opp mat og holde den varm.

Etter bruk bør aluminium kildesorteres som metall. 75 prosent av aluminiumen som er produsert gjennom tidene er fortsatt i bruk.

Les mer om fordeler og ulemper med aluminium >

Bagasse er benevnelsen på de trevlete restene fra pressing av sukkerrør under sukkerproduksjon. Dette er et avfallsprodukt. 

Materialet bagasse kan for eksempel brukes til å lage skåler, tallerkener og kopper.

Etter bruk bør produkter av bagasse kildesorteres som papir dersom de ikke er fettete eller veldig skitne. Bagasse kan også komposteres – her må man undersøke lokale forhold.

Les mer om fordeler og ulemper med bagasse her >

Bambus vokser hovedsakelig i Asia, og mesteparten av importen kommer fra Kina. Det er et råmateriale som fornyer seg hurtig og har svært stor evne til å absorbere Co2. 

Bambus kan brukes til spidd, rørepinner, bestikk og mer. 

Bambus kan ikke resirkuleres etter bruk. Den bør kastes med restavfallet og må derfor brennes (energigjenvinning). I likhet med tre kan det ikke anbefales å kaste store mengder bambus i komposten.

Les mer om fordeler og ulemper med bambus her >

Bioplast er en samlebetegnelse som betyr at plasten er produsert av biobasert masse som mais, stivelse, sukkerrør, cellulose, vegetabilske oljer. Bioplasten er enten biobasert eller bionedbrytbar.

Moderne sorteringsteknologi kan resirkulere biobasert plast, på lik linje med fossil plast. Bionedbrytbar plast kan brytes ned av mikroorganismer til CO2 eller annen biomasse. Bionedbrytbar plast kvalifiseres i 3 nivåer utfra nedbrytingsevne. De fleste typer må behandles i lukkede miljøer (kompostering/biogass). Mens noen kan brytes helt ned, i naturen, uten ytre påvirkning. Dersom nedbrytbar plast går til resirkulering reduserer den kvaliteten på øvrig resirkulert plast. Derfor er den lite egnet for resirkulering og behandles derfor i dag som restavfall.

Begrepet innebærer flere ulike typer materialer med forskjellige egenskaper og bruksområder. Siden produktene ser ut som, og oppfører seg som plast kan de skape utfordringer i avfallshåndtering og gjenvinning av tradisjonell plast.

Les mer om fordeler og ulemper med bioplast her >

Plast lages av mineralolje som utvinnes forskjellige steder rundt om i verden. En del av den, naftaen, brytes deretter ned i de komponentene som trengs til produksjon av plast.

Tidligere ble de fleste engangsprodukter lagd av fossilbasert plast som f.eks. PE (polyetylen), PS (polystyren), PET (polyetylenteraftalat) eller PP (polypropylen). EU-kommisjonens mål er imidlertid å redusere bruken av plast.

Etter bruk bør plasten kildesorteres som plast. Plasten blir deretter sortert i ulike fraksjoner i sorteringsanlegget. 

Les mer om fordeler og ulemper med fossilbasert plast her >

Nedfalne blad samles opp, vaskes og presses i fasong. Palmebladene kan for eksempel brukes til å lage skåler, tallerkner og fat som kan brukes i ovn, mikro eller i fryseren – eller til å sette rett på bordet.

Produkter fra palmeblad kan komposteres – her må man undersøke lokale forhold. Dersom kompostering ikke lar seg gjennomføre skal produktene kastes i restavfallet.

Les mer om fordeler og ulemper med palmeblad her >

Papir, kartong og papp lages av det fornybare råmaterialet tre eller av resirkulert papir. 

Fra ferdig papir, kartong eller papp kan det f.eks. lages kopper eller papirposer. Fra mykpapir kan det f.eks. lages servietter, toalettpapir og tørkeruller.

Etter bruk bør papirprodukter kildesorteres som papir.  Brukt og skittent serviett- og tørkepapir som er brukt i forbindelse med mat kan kastes i matavfallet. Ved annen bruk skal det kastes i restavfallet. 

Les mer om fordeler og ulemper med papir, kartong og papp her >

rPET står for resirkulert PET. Det vil si at innsamlede PET-produkter av en viss kvalitet kan benyttes på nytt i produksjon av rPET. Produktet må være av 100% PET (monomateriale). 

Disse kan smeltes på nytt og prosesseres til nye PET-produkter (rPET), som kopper, flasker eller ferdigrettemballasje. 

rPET bør kildesortere som plast. Dette blir deretter skilt fra annen PET-emballasje i sorteringsanlegget.

Les mer om fordeler og ulemper med rPET >

Tre er en fornybar ressurs. Etter at treet er kuttet og barket, skjæres stokken i tynne lag. Deretter kan produkter stanses ut av disse «platene» med varme. Tre bør helst komme fra en sertifisert kilde.

Mange engangsprodukter kan lages av tre – rørepinner, bestikk, serveringsbrett og -skåler. 

Tre kan ikke resirkuleres sammen med papiravfall. Som et naturlig fornybart råmateriale er tre teoretisk sett også er mulig å kompostere, så sant det ikke er forurenset med plast eller lim.  Her må man undersøke lokale forhold.

Les mer om fordeler og ulemper med tre her >

Tremasse, også kjent på markedet som pulp, bruker resirkulerte trefibre fra industrien i stedet for fersk tremasse. For å produsere produktene blir massen først presset i former og deretter tørket. 

Pulp brukes hovedsakelig til tallerkener og skåler eller til brett for kaffekrus. 

Etter bruk kan produktene kildesorteres som papir dersom de ikke er fettete eller veldig skitne. Produkter av denne fibermassen bør ikke gå til kompostering, siden råmaterialet er for verdifullt til dette. 

Les mer om fordeler og ulemper med tremasse/pulp >